Kunst i biblioteket

Hovedbiblioteket kan nemlig skilte med flere flotte verk av fremtrende norske kunstnere. Her vil vi trekke fram noen som vi er særlig stolte av. De har alle tilknytning til litteratur og til Kristiansand.

"Ei spalte lys, ein kolonne mørker" av Grete Nash og Paal-Helge Haugen

Grete Nash (1939-1999) er kjent som Norges raku-mor. Raku er en japansk teknikk for å brenne keramikk. Hun jobbet i flere år i København og i USA før hun bosatte seg utenfor Kristiansand. Nash er representert både i inn- og utland, ikke minst i et eget rom på Sørlandets kunstmuseum.

På midten av 1980-tallet bestilte folkebiblioteket et større kunstverk av Nash. Det ledet til et samarbeid med Agders store dikter, Paal-Helge Haugen. "Ei spalte lys, ein kolonne mørker". Kunstnerne var inspirert av ord - og lyrikkbiter, steintavler, pyramider og helleristninger, og det kan vi tydelig se når vi studerer verket nærmere. (Wikipedia, 2021). Det tre meter lange verket ble ferdig i 1988 og henger i dag utenfor arrangmentsrommet vårt i underetasjen.

"Evolusjon" av Nina Gjestland

Nina Gjestland (1919-2013) var født i Sveits og utdannet seg som maler der. Da hun flyttet til Kristiansand, begynte hun med billedvev og ble elev av Else Marie Jakobsen. Hun arbeidet med et abstrahert figurativt formspråk (Gaustad, 2013). "Evolusjon" er et godt eksempel på det. Her kan vi se bokstaver og figurer rundt omkring på teppet. Og strukturen, med de sterke, horisontale fargefeltene, er basert på Goethes fargelære, forklarte kunstneren til Fædrelandsvennen i 1984.

"Eventyrfortelleren" av Dagfinn Kjølsrud

Dagfinn Kjølsrud (1930-1974) bodde det meste av sitt liv i Kristiansand. "Eventyrfortelleren" (1971) står i første etasje ved inngangen fra Gyldenløves gate. Om den står det i Norsk kunstnerleksikon at den "[...] har en vital ustråling og barokk form [...]" (Alfsen, 2013). Å, ja, den er virkelig levende og inviterer oss inn i bibliotekets mange fortellinger.

"Hommage à Jens Bjørneboe" av Gunnar Torvund

Ved trappeavsatsen i andre etasje blir vi møtt av en skulptur av Jens Bjørneboes hode. Gunnar Torvund (1948-2019) formet den i 1975-76 og kalte den "Hommage à Jens Bjørneboe" (Sørensen, 2022). Stilt litt på skrå og med lukkede øyne og et lite smil, virker skulpturen levende, men gir samtidig en ro hos betrakteren.

Grafiske blad av Kjell Nupen

I tredje etasje henger det flere grafiske blad av Kjell Nupen (1955-2014). De har store dempete farger i blått og brunt. Avhengig av hvor konkret formspråket er, viser de landskap og natur, kultur og litteratur. Nupen selv, sammen med medlem av utsmykningskomiteen, Else Marie Jakobsen, valgte hvilke grafiske blad som skulle henge på biblioteket. Han syntes det var viktig at fødebyen sin var den byen i landet med det mest representative utvalget av sin grafikk (Fædrelandsvennen, 1984).

Som vi forstår, har kunstnerne og/eller verkene tilknytning til litteratur og til Kristiansand. Her gjorde utsmykningskomiteen i sin tid et godt stykke arbeid, og det kan vi fortsatt kan glede oss over i det daglige.

Kilder

Alfsen, G (2013). Dagfinn Kjølsrud.  I Norsk kunstnerleksikon. Store norske leksikon. Hentet 11. oktober 2022 fra https://nkl.snl.no/Dagfin_Kj%C3%B8lsrud

Fædrelandsvennen (1984, 30. august). Biblioteket enda vakrere.

Gaustad, R (2013): Nina Gjestland. I Norsk kunstnerleksikon. Store norske leksikon. Hentet 11. oktober 2022 fra https://nkl.snl.no/Nina_Gjestland

Grete H.H. Nash (2021, 24. november): I Wikipedia. Hentet 19. oktober 2022: https://no.wikipedia.org/wiki/Grete_H.H._Nash

Sørensen, G (2022, 14. september). Gunnar Torvund. I Norsk kunstnerleksikon. Store norske leksikon. Hentet 11. oktober 2022: https://nkl.snl.no/Gunnar_Torvund