Kunstig intelligens i biblioteket
Det finnes ulike former for kunstig intelligens, noe har allerede eksistert i mange år. For eksempel presenterer søkemotorer treff på grunnlag av vår søkehistorikk. Mot slutten av 2022 lanserte OpenAI ChatGPT som kan framstille sammenhengende lyd og helhetlige bilder og tekster på grunnlag av noen få stikkord. Ofte kan slike programmer gi et bedre resultat enn hva ett eller noen få mennesker kan klare. Men KI kan også by på utfordringer. Resultatet er ikke bedre enn datagrunnlaget og hvilken respons vi gir programmet. I bokverdenen som vi beveger oss i, har også mange forfattere protestert mot at deres tekster blir brukt, stykkevis og delt, i nye sammenhenger og uten godtgjørelse eller referanse.
Vi har snakket med tre ansatte med hvert sitt ansvarsfelt hvordan de vurderer framtiden i lys av KI.
Astrid Landrud, katalogansvarlig:
- Biblioteket får stort sett ferdige katalogposter – altså bokdata – fra Biblioteksentralen. Dette arbeidet er sånn sett allerede blitt veldig rasjonalisert de siste årene. Noe tilpasning er det av disse postene, og det vil det fortsatt være. De største mulighetene for KI når det gjelder bokdata er det nok hos dem som leverer dataene til oss, men det gjenstår å se.
Mirjam Kristensen, ansvarlig for skjønnlitteratur for voksne:
- Det er ikke noe pålegg om å ta i bruk KI i kommunen ennå, men vi står jo fritt til å ta i bruk slik teknologi hvis det faktisk er en hjelp. Uansett vil vi på biblioteket måtte kvalitetssikre utvalget av litteratur. Formidling hos oss handler først og fremst om utstillingene vi lager og de personlige møtene når folk spør oss om anbefalinger. Det er fremdeles vanskelig å se for seg at KI skulle endre disse personlige møtene. Vi vet allerede at algoritmene ikke alltid fungerer for folk; noen ganger vil man oppdage noe helt nytt, ikke bare noe som er basert på det vi allerede interesser oss for og har lest.
Adnan Agic, leder av IT-teamet:
- Kunstig intelligens kan lage notater og referater fra møter, strukturere og presentere store mengder av informasjon og involvere flere personer i arbeidsprosesser. For oss på biblioteket er det først og fremst det; å frigjøre oss fra litt kjedelige oppgaver og effektivisere innhentingen av informasjon. Men vi må alltid kvalitetssikre resultatet som KI gir. Hvis programmet for eksempel ikke finner riktig informasjon, kan de svare nesten hva som helst. De er også trent til å svare med rikt språk, og det kan gjøre at vi blir litt blendet for feil og mangler. Dette utfordrer oss, men informasjonskompetanse og kildekritikk har alltid vært en sentral del av bibliotekets virksomhet, så dette er vi klar til å møte.
- I tillegg til informasjonsarbeidet vil kunstig intelligens hjelpe oss å sortere og transportere bøker og annet bibliotekmateriell, for eksempel når noen leverer det tilbake. Ved Trondheim folkebibliotek er de i gang med et prosjekt som skal utvikle et slikt sorteringsanlegg og som jeg har stor tro på.
Utviklingen går svært fort, og kunstig intelligens er i sin spede barndom. Men våre kjerneoppgaver som samtaler om litteratur, anbefalinger og formidling kan aldri erstattes av en KI-robot, så vi som jobber på biblioteket og alle som er glad i denne litterære møteplassen, kan gå framtiden fortrøstningsfullt i møte.
Mer om KI
Kvalitetssikret faglitteratur på biblioteket
Kurs fra Universitetet i Helsinki: Elements of AI fra Universitetet i Helsinki
Gratis KI-program fra Microsoft: Copilot
Digitaliseringsdirektoratet side om bruk av KI i offentlig sektor
Kilder
Moseid, T. E. & Redse, T. & Gjersdal, A. (2022, 22. november). Bibliotek. I Store norske leksikon. https://snl.no/bibliotek
Nätt, T. H. (2024, 7. juni). Kunstig intelligens. I Lille norske leksikon. https://lille.snl.no/kunstig_intelligens