Kunstnerboka

En manual til innkjøp og formidling av et uvanlig objekt på et offentlig bibliotek.

Hva er ei kunstnerbok?

Et kunstverk i bokform. Et unikt objekt. En materiell kvalitet. Ei bok som utfordrer hva vi tenker på som ei bok.

Kunstnerboka, i motsetning til en ordinær utgivelse om kunst eller en kunstner-monografi, er et kunstverk i seg selv. Boka er utformet av en kunstner; kanskje den er tilvirket for hånd, kanskje den er både skrevet og satt av kunstneren. Eller kanskje man kan si at kunstnerboka skiller seg fra ordinære utgivelser i bokform simpelthen ved å være et intendert kunstverk.

Den moderne, konseptuelle kunstnerboka, slik vi kjenner den i dag, har sine røtter til kunstnere på 1960-tallet, selv om man i dag kanskje vil si at den eldste boktrykkerkunsten vi kjenner til, var kunst. For kunstnerne på 1960-tallet var å lage bøker en måte å demokratisere kunsten på; ei bok er mer tilgjengelig for flere mennesker enn å vise kunst i et galleri. Rent økonomisk vil boka være tilgjengelig for flere, og selve produksjonen av boka kan være rimeligere enn å produsere store kunstverk for et gallerirom.

I dag finnes det et mylder av kunstnerbøker og dette feltet defineres av de som selv lager og produserer denne kunstformen. Slik endrer det seg hele tiden og tar fort opp i seg både gamle og nye trender og tradisjoner.   

Alle som jobber i bibliotek vet hvordan produksjonen av bøker har endret seg simpelthen ved å ta i gamle og nye bøker. De eldste bøkene man har i samlingen, er gjerne tunge, skinninnbundne bøker som er sydd i ryggen og de er solide å ta i. De nyeste bøkene i et folkebibliotek står fjernt fra tradisjonen med håndlagde bøker; ofte kan en få følelsen av å stå med en masseprodusert forbruksvare i hendene. Dette kan være et produkt man kasserer med lett hjerte.

Kunstnerboka spiller på noen andre strenger i bibliotekarens papir-hjerte!

Hvem gir ut kunstnerboka?

Det å produsere kunst- og kunstnerbøker er som regel et redaksjonelt, kunstnerisk og produksjonsteknisk langsomt arbeid.

Noen vil hevde at utstillingsrelaterte kataloger primært er såkalt ”ferskvare”. Interessen for dem er på det høyeste så lenge den aktuelle utstillingen er åpen for publikum. Andre erfarer at etterspørselen etter slike publikasjoner og kunstnerbøker vanskelig lar seg predikere, ettersom en plutselig fornyet oppmerksomhet rundt et kunstnerskap eller et konseptuelt program, som regel også fører med seg tilsvarende interesse for utgivelsene rundt vedkommendes praksis og curriculum.

Sikkert er i alle fall at alle utgivelser utøver en viktig funksjon som kulturhistorisk levning etter hendelser som faktisk har funnet sted, verk som har blitt skapt og tanker som har blitt tenkt. De gir en viss grad av kontroll over tekst- og billedmaterialet. Dets fysiske kvaliteter gjør det mulig å unndra seg digitale nettsiders endringsvillige oppdateringer og redigeringsprosesser, og de tillater slik sett også en temporal utvidelse av selve visningsrommet. Det fortsetter å strekke seg mot og respondere på fortolkninger på ubestemt tid.

Kunstnerbøker kan også være publiseringspraksis fra annet hold enn bare kunst-feltet, for eksempel miljøer eller forfattere som holder seg utenfor de store forlagenes dominans i et kommersielt bokmarked, og som heller publiserer i en subkultur eller i et marked som går under radaren. Dette kan være en del av en kunstverden, et eget litteraturfelt som poesien, oversettelser av trykksaker fra andre språkområder, etc.

Det kan være et etablert forlag som står bak utgivelser eller enkelt-kunstnere, grupper eller engangs-forlag.

Hvor får man tak i ei kunstnerbok?

De siste tjue årene har en rekke uavhengige små- og mikroforlag med fornyet fokus på sjangeroverskridende litteratur blitt etablert som et viktig alternativ til den dominerende bokbransjen i Norge. Utforskende, eksperimenterende og uredd i tilnærmingen til både innhold og selve medieuttrykk, dreier det seg her om en rekke enkeltmannsforetak og små redaksjoner som gjerne på idealistisk grunnlag produserer kataloger, pamfletter, fanziner, essays, kunstnerbøker, oversettelser, kunstkataloger, tidsskrift og forseggjorte utgivelser der medieuttrykket ofte står i dialog med tekstene og bildene som publiseres. (Helene Lazaridis)

Man kan så klart få tak i det meste via salg på nett. Men noe av poenget med kunstnerboka, er det taktile og den fysiske utforminga av ei bok. Verden over arrangeres det store kunstnerbok-messer hvorav den største er San Fransisco Art Book Fair: https://sfartbookfair.com Her møtes de store forlagene og enkeltkunstnere i lidenskapen for boka som kunstform.

I Norge er det kunstbokhandelen Bastard på Oppland kunstsenter på Lillehammer som er den største forhandleren av kunstnerbøker:  https://bastardbok.no Bastard arrangerer også en bokmesse i forbindelse med Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I Bergen driver trykkeriet, galleriet og forlaget Pamflett Bergen Art Book Fair: https://babf.no

I tillegg til dette finnes det et lite vell av små forlag i Norge som gir ut bøker med kunstnerisk utforming, eller om kunst, poesi i skjæringspunktet mellom kunst og litteratur, blant annet. Her finner vi forlag som Torpedo, House of Foundation, Lord Jim Publishing, Trans:Fer, Northing, Tekstallmenningen, med flere.

 

Hvordan formidler man ei kunstnerbok?

Bibliotekarer er vant til å lage bokustillinger. De fleste kan lage en utstilling med krim til påske eller julebøker i søvne. Vi vet hva publikum vil ha og vi vet hvor vi skal sette det fram slik at de finner det og plukker det med seg.

Men hva med ei kunstnerbok? Hvor i biblioteket setter man den fram? Og hvem skal oppdage den? I hvor stor grad lager bibliotekene utstillinger med bøker om samtidskunst?

Kunstnerbøker kan formidles både på nett og fysisk. Det finnes mange korte og lange videosnutter med presentasjoner av kunstnerbøker på nett. Noen kunstnerbøker kan være til utlån i biblioteket og stå i vanlig hylle med de andre kunstbøkene; andre kunstnerbøker vil være hensiktsmessig å stille ut i for eksempel monter eller ved spesielle anledninger.

Her kan du se noen klipp av kunstnere som selv formidler sine bøker:

Rita Marhaug om Herbarium Arctica:

https://www.youtube.com/watch?v=ckcvuWPok5s

Imi Maufe om Translating travel:

https://www.youtube.com/watch?v=p5s49Q5w4gU

Randi Anni Strand om Prisme:

https://www.youtube.com/watch?v=DkxaTigzoGY

Kurt Johannessen sitt foredrag Om sjokoladekake, basert på hans bokutgivelse Om sjokoladekake:

https://www.youtube.com/watch?v=S_Gnil5OElg

Se for eksempel presentasjon av biblioteket ved Skottlands nasjonalgalleri:

https://www.youtube.com/watch?v=8EHfDirEiik

 

Ellers presentasjon av den sveitsiske bok-kunstneren Dieter Roth:

https://www.youtube.com/watch?v=_XVe5hd81IU

Tips

  • Sjekk ut lokale kunstnere: er det noen i din by som driver med kunstnerbøker?
  • Arranger verksteder med produksjon av kunstnerbøker: engasjer et kunstsenter eller en kunsthall i å finne en kunstner som kan gjøre et slikt verksted, eller finn kunstneren selv. Flere kunstnere tilbyr kurs i ulike teknikker som kan brukes i bok-produksjon. Et fint tilbud kan være å arrangere kombinert skrive- og bokkurs.
  • Dra på en kunstbok-messe. Kunstbokhandelen Bastard drives av Oplandia kunstsenter som ligger på Lillehammer. Kunstsenteret arrangerer også en kunstbokmesse under litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Bergen Art Book Fair arrangeres også på våren. For andre kunstbokmesser, må man stort sett ut av landet.
  • Sjekk ut småforlag og andre publiseringspraksiser. Finn bøker på steder som for eksempel House of Foundation, Tekstallmenningen, Jim Lord Publishing, etc. Flere av småforlagene får sine bøker kjøpt inn av Norsk Kulturfond og distribueres allerede til alle landets bibliotek.
  • Flere store bibliotek og museer har kunstnerbøker i sine samlinger og formidler disse også på nett. Sjekk for eksempel Victoria & Albert Museum: https://www.vam.ac.uk/collections/artists-and-the-book