Bokbad med Mímir Kristjánsson

Jeg vokste opp med en far som jeg elsket og så opp til. Men jeg vokste også opp med en pappa som i lange perioder sleit tungt med alkohol.
Siste gang jeg møtte pabbi før han døde, ga han meg en dagbok han førte i tida han bodde i Norge. Ved hjelp av den har jeg prøvd å forstå hvorfor han drakk og hvorfor jeg selv er blitt så glad i å drikke. Er jeg skjebnedømt til å sjangle videre i pappas fotspor?

Denne boka er uten sidestykke den vanskeligste jeg har skrevet. Ikke fordi den er så lang, men fordi den handler om vanskelige og vonde ting. Er det riktig av meg å utlevere pappa på denne måten? Hva vil folk tenke når de leser om mitt eget forhold til alkohol? Jeg vet ikke, men jeg kjenner at jeg gruer meg til hva folk vil si.

Men det får nesten stå sin prøve. Hundretusener av mennesker sliter med alkohol selv eller i nær familie. Hvis vi ikke kan snakke åpent om det som er vanskelig, blir hver og en av oss sittende alene med skammen. Forhåpentligvis kan denne boka bidra til å fjerne litt skam, og til en ærligere samtale om alkohol.

Slik beskriver forfatteren selv boken, Pabbi. Møt ham i samtale med Randi Berge Wandrup.