I dag ankom Hennes Kongelige høyhet Kronprinsesse Mette-Marit med Litteraturtoget til Kristiansand jernbanestasjon. Dette er siste stoppested på den litterære togreisen som tidligere har besøkt Bø i Telemark, Gjerstad i Aust-Agder og Vennesla.

I forbindelse med besøket fikk Kronprinsessen blant annet overrakt en gave fra Kristiansand folkebibliotek. Gaven består av en spesialdesignet boks, og inni ligger en nyskrevet innføring i Kristiansand folkebiblioteks historie, i tillegg til personlige anbefalinger av bøker, tegneserier og film, skrevet i brevs form av bibliotekets ansatte.

De ansattes bidrag til denne gaven kan i sin helhet leses under (trykk på hver fane for å utvide):

 

7 Trusselen fra dypet

 

Seks 12-åringer fra hele verden får et mystisk oppdrag, utrustes med særskilte evner og rykkes ut av sin hverdag. Hovedpersonen, en av de seks, heter Oscar og er fra Tinnheia. Oscars mor er syk, det er bare de to, og Oscar har det egentlig ikke så greit på skolen. Så blir han bortført, og alt blir annerledes og ganske uvirkelig. Annerledes blir livet også for det syvende bortførte barnet. Vi får aldri vite hva dette barnet tenker eller høre hva han sier, men det er tydelig at han er valgt ut for å utkjempe en kamp mot de seks barna. Dette er en spennende og litt annerledes tegneserie. Det er også starten på en lenger historie, vi får en grundig bakgrunnshistorie i dette innledende bindet, men når boka slutter har vi flere spørsmål enn svar. Jeg lurer veldig på hvordan den store historien skal ende. Forfatter og illustratør har lykkes med å vekke min nysgjerrighet.

7 Trusselen fra dypet er skrevet av Ole Bernt Tellefsen og Kristian Landmark, tegnet av Kenneth Iversen. Alle fra Kristiansand.

Jeg synes denne tegneserien er spesiell interessant for Kronprinsessen fordi den tar utgangspunkt i hennes hjemby og er laget av lokale forfattere og en lokal illustratør. Den er velkomponert, spennende og visuell vakker. Det er derfor en glede å gjøre Kronprinsessen oppmerksom på disse forfatterne og denne illustratøren. Kronprinsessen vet noe om hvordan det er å vokse opp som ei vanlig jente i Norge, og så måtte forholde seg til et annet miljø som voksen. De seks barna opplever et drastisk miljøskifte fra den ene dagen til den andre, og for deres del er det på ingen måte selvvalgt. Det er også seks svært ulike kulturer og historier som møtes i denne actionfylte tegneserien. Seks skjebner knyttes sammen. De vil få utfordringer der de vil være avhengig av hverandre for å lykkes.

Superhelter kan være gode å ha både for barn og voksne. Jeg håper tegneserien kan inspirere og glede Hennes Kongelige Høyhet med sin fortellerglede, skjønnhet, merkelige hendelser og tro på at det gode – nok også denne gangen – skal seire til slutt.

 

Vennlig hilsen

 

Anne Kristin Undlien

Biblioteksjef i Kristiansand

En uvanlig leser

 

Det er ikkje gull alt som glitrar.

 

Kvart år kjem det ut mange glitrande bøker, men innimellom desse fins det også gull.

Denne boka er gull.

 

Boka eg vil tilrå Dykk å lesa heiter En uvanlig leser og er skriven av den britiske forfattaren Alan Bennett. Boka er omsett til norsk, og sjølv las eg den fyrste gong då den berre låg føre på engelsk.

Den uvanlege lesaren er, sjølv om namnet aldri vert nemnt, HM Dronning Elizabeth II. Og historia handlar om korleis ho ved eit slumpetreff kjem over bokbussen ved Buckingham Palace, og vert hekta på det å lesa bøker. Ja, ho vert så hekta at det påverkar heile hennar daglege liv som dronning og omgjevnadane hennar.

Boka er særs fornøyeleg og humoristisk skriven og lett å koma inn i. Forfattaren evnar svært godt å skildra situasjonar og samtalar dronninga kjem opp i på ein truverdig måte.

Den korte historia får både fram gledene ved det å lesa, men også korleis litteraturen påverkar oss som menneske uansett posisjon i samfunnet, og historia gjev på eit underleg vis mykje å reflektera over.

Boka er berre litt over hundre sider, og i eit svært hendig lite format som gjer den lett å setja i gang med. Det er også mogeleg at ein vil lesa den meir enn ein gong, for det er ei perle av ei bok som berre må delast med andre.

God lesnad.

 

Roger Dyrøy

Fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder

Et barnebokminne fra en barnebibliotekar

 

Deres Kongelige høyhet

Heldige meg – jeg jobber med bøker til barn og ungdom på Kristiansand folkebibliotek.

Jeg brenner for barn og lesing. Lesing er helt grunnleggende for alt vi gjør senere i livet!

Mitt første bibliotekminne er fra Barkåker skole i 1974– en helt ny skole med flatt tak, mediatek og nålefilt på gulvet. Jeg hadde begynt i 1. klasse og fant bøkene til Anne-Cath Vestly. Jeg kunne ikke lese, men det holdt for meg å bla i bøkene, kjenne lukten av dem og se på tegningene.

Men så fant jeg en billedbok som jeg aldri har glemt: «Det lille huset» av Virginia Lee Burton. Den handler om et lite hus på landet som blir spist opp av byen, av fremskritt og utvikling. Huset er i ferd med å bukke under for byen som vokser og vokser. Men boka hadde en god slutt, og det likte jeg! Huset fikk leve videre.

«Det lille huset» («The little house») er en gammel bok – den kom ut i USA i 1942 og på norsk i 1971. Ofte møter vi lånere som er ute etter nettopp slike barnebokminner. Da gjør vi det vi kan for å hjelpe. Vi har mange gamle barnebøker i magasinet på hovedbiblioteket i Kristiansand, men ofte henviser vi til Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Denne skattejakten sammen med lånerne våre er spennende! Gjensynsglede i ansiktene – som om det er en gammel venn de har funnet etter mange år.

Det er fint å tenke på at Norge har et system for å ta vare på alt som blir gitt ut av bøker, filmer osv. Det er så viktig å ta vare på vår felles historie, og jeg tenker at et bibliotek skal tenke like mye fremover som bakover. Gamle historier har sin verdi – om enn det bare er en liten billedbok for barn om et lite hus som opplever endring.

Jeg var heldig – jeg fikk tak i en gammel utgave av «Det lille huset». Boka fikk leve videre hjemme hos meg og mine barn, slik huset i boka fikk leve videre.

Lykke til videre med det viktige arbeidet for litteraturen!

God lesehilsen fra Turid Janne Kvaløy, avdelingsleder Barne- og ungdomsavdelingen, Kristiansand folkebibliotek

 

Bjørneboe-dagene - en ny tradisjon i Kristiansand

 

Kjære HKH Kronprinsesse Mette Marit

I løpet av året 1966 utga Jens Bjørneboe tre verk. Fugleelskerne hadde premiere på Nationaltheatret. Den anonymt utgitte Uten en tråd skapte stort rabalder i kulturlivet. Utpå høsten kom Frihetens øyeblikk, første bind i Bestialitetens Historie, dikterens kanskje mest fullendte roman.

I 1946 hadde kunstmaleren Bjørneboe sin første utstilling i fødebyen Kristiansand. I 1976 døde han på Veierland, bare 55 år gammel. I 2016 var det altså 70 år siden han først viste seg offentlig som kunstner, 50 år siden han utga noen av sine mest oppsiktsvekkende verk og 40 år siden hans tragiske bortgang.

Helt siden jeg tiltrådte i jobben som arrangementsansvarlig i 2015 var jeg fast bestemt på å gjøre noe for å trekke denne betydningsfulle forfatteren frem i lyset – i hans hjemby. 22.-24. september 2016 ble derfor Bjørneboe-dagene arrangert for første gang. Biblioteket feiret Bjørneboe med forfatterbesøk, musikalske innslag, debatter og foredrag.

Ikke alt var direkte knyttet til Bjørneboe. Vi trakk også inn innslag i hans samfunnsengasjerte ånd, enkelte av dem knyttet til aktuelle saker. For eksempel var Eirik Jensen på besøk. Vi hadde dessuten et innslag om Bob Dylan. Erik Fosnes Hansen holdt hovedforedraget. Musikerne Marte Wulff og Einar Stenseng lagde nye sanger til dikt av Bjørneboe.

For meg var dette en rik anledning til å hedre en dikter som ikke bare har betydd mye for meg personlig, men som også har et levende navn i Kristiansand. De tre verkene som kom ut i 1966 speiler på et spennende vis hans mangfold. Fugleelskerne er et nybrottsverk i norsk sammenheng. Bjørneboe henter i stykket inspirasjonen fra Bertolt Brecht – som den første i norsk teaterliv. Stykket inneholder også sanger med tekster som er blant hans vakreste dikt. At det ble bråk fordi Nationaltheatret presterte å si nei til en invitasjon fra teaterfestivalen i Venezia, er i Bjørneboes ånd.

Stort oppstyr ble det også da Uten en tråd kom, til å begynne med anonymt. Men etter noen dager ble Bjørneboe avslørt som forfatteren. Boken ble som kjent inndratt og Bjørneboe ble trukket for retten. Året etter utgivelsen ble boka forbudt med en begrunnelse som fortsatt har en dyster klang i norsk rettshistorie. Romanen er den siste som er blitt dømt i en norsk rett.

Frihetens øyeblikk er Bjørneboes mesterverk. Den er som roman en nyskapning, en blanding av historie, poesi, selvbiografi og sørgesang over menneskehetens tendens til å forvandle jorden til et slaktehus og et torturkammer, som han uttrykte det. Noe lignende var aldri blitt utgitt i norsk litteratur. For boken fikk Bjørneboe Kritikerprisen. Etter at den ble oversatt til tysk, ble den feiret stort på bokmessen i Frankfurt. Romanen ble fulgt opp med Kruttårnet (1969) og Stillheten (1974). Denne trilogien ruver i norsk etterkrigslitteratur og har bevisstgjort flere generasjoner av unge lesere. Mange får fortsatt øynene åpnet for god litteratur gjennom Jens Bjørneboe.

Bjørneboe-dagene i Kristiansand skal bli en årlig tradisjon. I disse dager er vi i full sving med å legge hånden på årets program, som vil bli gjennomført 12.-14. oktober. Det mangler ikke på muligheter til å knytte Jens Bjørneboe opp til aktuelle saker og debatter. Fjorårets arrangement bød på hyggelig respons og gode kommentarer fra forfattere, musikere og byens borgere. De gir uttrykk for at de i lang tid har savnet at Bjørneboes navn er blitt trukket fram i byens offentlighet.

Beste hilsen Randi Berge Wandrup

Arrangementsansvarlig og leder for Bjørneboe-dagene

Kristiansands historie : fortalt for barn og unge

 

Deres Kongelige Høyhet,

 

Siden Kronprinsessen er fra Kristiansand, tenkte jeg at kanskje denne boken kunne være av interesse: «Kristiansands historie : fortalt for barn og unge». Boka kom opprinnelig ut i 1930 og er skrevet av Arnulf Johnsen. Denne tredje utgaven, som kom ut i 2015, er bearbeidet og skrevet av Inger Johanne og Knut Mæsel.

Dette er en utrolig fin bok som tar for seg Kristiansands historie, helt fra byen ble grunnlagt og fram til i dag. Boka er lettskrevet og gir en fin oversikt over viktige hendelser i byen og om kjente og kjære steder og personer. En kan for eksempel lese om alt fra dagliglivet i eldre tider, om diverse forbrytelser og straffemetoder, om bybrannene, om folkebibliotekets historie, byens teaterliv og mye mer. Boka er oversiktlig fremstilt og er rikt illustrert med flotte bilder.

I tillegg til faktaopplysninger inneholder boka også små historier og vittigheter, blant annet dette på s. 43 om hvordan sanden kunne fyke omkring på slutten av 1600-tallet:

«Det finnes en gammel historie om en mann som var så jålete at han bare ville gå der fine folk gikk. En dag var han ute i sandføyken, og foran ham gikk det to fornemme herrer. På et gatehjørne gikk de hver sin vei. Da ble han stående og spekulere på hvem av dem som var den fineste, så han kunne følge etter ham. Men før han var ferdig med å tenke seg om, hadde sanden begravd ham.»

For barn i Kristiansand, men også for voksne med tilhørighet til byen, kan denne boken bli en fin innføring til lokalhistorien. Og så kan det jo også være moro for Kronprinsessens familiemedlemmer å lære litt mer om Kronprinsessens hjemby.

 

Vennlig hilsen Silja Nøding

Lokalbibliotekar, Kristiansand folkebibliotek

Det mørke lyset

 

Deres Kongelige høyhet.

«Når du mestrer kunsten å lese, er du fri».

Dette er hentet fra boka «Det mørke lyset» av Mette Newth. 13 år gamle Tora blir sendt fra en liten vestlandsbygd til St.Jørgens Hospital i Bergen. Tora har fått lepra, hun er blitt spedalsk, en utstøtt. Fortellingen om Tora er fra første del av 1800-tallet og forfatteren tar her for seg en taus del av vår historie.

På hospitalet møter Tora jomfru Sunniva Dybendal, en rik kvinne som også er gjemt bort og venter på døden. Men jomfruen kan lese og hun har bøker. Tora lærer å lese og snart kan hun lese høyt for de andre på hospitalet. Rett før Sunniva dør sier hun til Tora: «Nå har du mestret lesekunsten, Tora. Du har fått dine vinger og er klar til å fly, hvor som helst i bøkenes verden».

Forfatter Mette Newth har klart kunststykket å skrive om en så alvorlig sykdom på en vakker og inderlig måte. Bøkene blir for Tora et møte med egne tanker og hjelper henne til å takle hverdagen. Høytlesningsstundene blir en perle som skinner i en ellers trøstesløs tilværelse.

«Det mørke lyset» er en av mange bøker jeg har hatt gleden av å formidle til ungdom gjennom mine 45 år som bibliotekar ved Kristiansand folkebibliotek. Å gi barn og ungdom «lesehunger» – som Astrid Lindgren så vakkert sa det – er for meg noe av det viktigste jeg har fått lov til å drive med.

Rett bok til rett barn, alle er vi ulike og har forskjellige interesser. Derfor er litteraturformidling så viktig. Alle gode hjelpere, som foreldre, søsken, familie, bibliotekarer, politikere, idrettsutøvere – alle kan være gode forbilder for kommende generasjoners lesere. Takk til Kronprinsessen for hennes engasjement for litteraturen.

Den gode fortellingen og den engasjerte litteraturformidleren kan sammen skape magi.

Vennlig hilsen Hanne Dahll-Larssøn, barne- og ungdomsbibliotekar, Kristiansand folkebibliotek

Dyrets folk

 

Til H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit

Jeg arbeider som litteraturformidler på hovedbiblioteket i Kristiansand og jeg vil gjerne anbefale deg en skjønnlitterær bok. Anbefalingen må ikke bli upersonlig og generell, det er viktig for meg. Tenk hvis anbefalingen kunne skreddersys deg! Men jeg kjenner deg sikkert dårligere enn resten av Norge, for jeg har ikke fulgt med på TV og leser ikke sladreblader.

Google forteller meg at du engasjerer deg i globale helse- og utviklingsspørsmål. Jeg tenker at du ikke bare lar deg provosere av verdens urettferdighet, men også forsøker å gjøre en forskjell. I skrivende stund befinner jeg meg på Litteraturfestivalen i Lillehammer, og jeg har hørt indiske forfattere påkalle endring gjennom poesi. De søker menneskeverd, rettigheter, rettferdighet. Det gjorde inntrykk å høre dem og jeg gledet meg over dette gløttet ut i verden. Vil de klare å gjøre en forskjell?

Pussig i grunn, at blikket mitt falt på en indisk roman da jeg saumfarte bokhyllene i biblioteket. Denne romanen spør: Er endring mulig? Og hva med rettferdighet? Hovedpersonen Dyret uttrykker det slik, på sin direkte måte:

«[…] Mange bøker har vært skrevet om dette stedet, ikke én har forandra noe til det bedre. På hvilken måte kommer din bok til å være annerledes? Du kommer til å breke akkurat som alle de andre. Snakke om rettigheter, lov og orden, rettferdighet

Dyret er født med ødelagt ryggrad. Han er dømt til å kravle på alle fire. Forfatteren har tatt utgangspunkt i den grufulle industriulykken i Bhopal der tusenvis ble drept og deformert. Hendelsen er bearbeidet til en skikkelig «wake-up call», et fiktivt vindu ut mot en virkelig verden full av virkelige skrekkhistorier. Samtidig syder det av frekk humor og temperament. Dette er rett og slett en uregjerlig bok med litterær kvalitet av typen som innbringer prisnominasjoner. Men hva munner det hele ut i? Et dypt humanistisk budskap, uten tvil, men også en etsende kritikk av «storfolket», de som på ulike vis produserer lidelse og siden kjøper seg fri fra det moralske regnskapet.

Boka bærer tittelen Dyrets folk og er skrevet av Indra Sinha. Kan den være noe for deg, tror du?

 

Vennlig hilsen Camilla Gulbrandsen

Litteraturformidler, Kristiansand folkebibliotek

Film: Kopps

 

Kjære Deres kongelige høyhet!

 

Etter å ha kommet seg gjennom litteraturtipsene fra mine eminente kolleger ved Kristiansand folkebibliotek, kan det hende at behovet melder seg for å sette seg ned og koble av litt. Da passer det utmerket med litt lettbent svensk komikk på tv-skjermen!

Filmen Kopps er regissert av svensk-libanesiske Josef Fares, som også spiller hovedrollen som politimannen Jacob. Filmen foregår i en svært søvnig liten svensk småby, et svært trygt sted å bo, og hvor kriminaliteten ligger på et absolutt lavmål. Som politi har man veldig lite å gjøre, faktisk så lite at det lokale lensmannskontoret står i fare for å bli lagt ned. Sammen med kollegaen Benny, som har forspist seg på en stødig diett av actionfilm, prøver de å sørge for at det blir litt mer spektakulære lovbrudd å etterforske – slik at kriminalstatistikken kan ta seg opp nok til at de slipper nedleggelse.

Kopps er en herlig, leken og uhøytidelig komedie som kan settes pris på av hele familien. Popkorn er obligatorisk.

 

God fornøyelse!

 

Med vennlig hilsen

Tore Aune Fjellstad

Førstesekretær, Kristiansand folkebibliotek

 

Kristiansand folkebiblioteks historie

 

Last ned her: pdf (6 MB)

 

Skrevet av biblioteksjef Anne Kristin Undlien og utformet av grafisk designer og utstillingsansvarlig Helge Dyrholm ved Kristiansand folkebibliotek

Translate »