Du er herved invitert til en leseutfordring!

Vi har valgt ut 12 tema, et for hver måned i det kommende året. Din jobb blir å lese ei bok som passer innenfor dette temaet. Skjønnlitteratur, faglitteratur, voksen- eller barnebøker, på papir, lydbok eller på en skjerm, dette bestemmer du. Hvis du skriver et innlegg på Facebook eller Instagram og forteller hvilken bok du valgte, og merker innlegget med #lesmeg2019, blir du også med i trekninga av en liten premie. Dere med skjulte eller private profiler på sosiale medier, kan sende oss en privat melding, det gjør samme nytten for oss.

Flere detaljer vil bli lagt ut i begynnelsen av hver måned.

Tar du utfordringa?

 


 

Januar: Les ei bok som ble gitt ut i løpet av 2018

Vi begynner forsiktig.

Å finne ei bok som ble gitt ut i løpet av fjoråret, tror vi de fleste skal kunne klare.

Hvis du likevel trenger litt inspirasion for å finne ut hva du skal lese, har vi samlet et lite knippe lenker med anbefalinger her:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/4dk92E/Dette-er-arets-beste-boker-2018
https://www.vg.no/rampelys/bok/i/qn4E7g/her-er-vinnerne-av-brageprisen-2018
http://www.bokhandlerforeningen.no/nominert-til-bokhandlerprisen
https://themanbookerprize.com/fiction

 


Februar: Les ei bok om noen som lever et liv fullstendig annerledes fra ditt

I forbindelse med En by for alle, som setter sitt preg på Kristiansand nå i uke 6, ønsker vi også å feire mangfoldet!

Hvis du likevel trenger litt inspirasion for å finne ut hva du skal lese, har vi samlet et lite knippe med anbefalinger her:

Åsne Seierstad: To søstre
Jonas Gardell: Tørk aldri tårer unten hansker
Guiseppe Catozzella: Ikke si at du er redd
Thorvald Steen: Det hvite badehuset

 

Mars: Les en tegneserieroman

Tegneserier er (heldigvis?) ikke bare for barn. Helt siden den spede begynnelsen på tampen av 1970-tallet har tegneserieROMANEN for alvor skutt fart de siste par tiårene, med lengre fortellinger i tegnet form. På hovedbiblioteket har vi stilt ut et knippe tegneserieromaner som burde appellere til de fleste. Her er også et lite utvalg du kan vurdere å lese:

Art Spiegelmans «Maus» ble i 1992 den første tegneserieroman som vant Pulitzer-prisen. I denne tegneserieromanen forteller han om sin fars opplevelser under Holocaust: https://kristiansand.bib.no/cgi-bin/m2?tnr=593344

Marjane Satrapi er en iransk tegneserieskaper som vokste opp i årene før og etter at sjahen ble styrtet i 1979. I «Persepolis» forteller hun om dagliglivet i Iran under det stadig mer autoritære prestestyret: https://kristiansand.bib.no/cgi-bin/m2?tnr=425156

Daria Bogdanska er polsk, og flyttet til Sverige for å studere. Mens hun studerte trengte hun arbeid, og hun kom inn i et arbeidsliv som ga få rettigheter til innvandrere som henne. Da hun fortalte om vilkårene hun måtte arbeide under, nektet vennene å tro henne. Derfor lagde hun en tegneserie, «Lønnsslaver», om det: https://kristiansand.bib.no/cgi-bin/m2?tnr=595734

Franske Guy Delisles serieromaner er full av nøkterne observasjoner, varme og humor. I «Pyongyang», som han lagde etter å ha jobbet noen måneder som animatør i Nord-Korea, beskriver han det absurde, skremmende og fascinerende livet i verdens mest lukkede land: https://kristiansand.bib.no/cgi-bin/m2?tnr=439664

Les mer om tegneserieromaner på nettet:
https://www.empirix.no
http://tema.deichman.no/node/29
https://www.nrk.no/kultur/boom-for-tegneserieromanen-1.2352290

 

April: Les ei bok fra bibliotekets «klassiker»-hylle.

Hva i all verden er en «klassiker»?

Den italienske forfatteren Italo Calvino mente at en klassiker er en bok som hver gang den leses, byr på en like stor følelse av å oppdage noe nytt, men at den samtidig allerede ved første lesning gir en følelse av å lese noe vi har lest før.

Klassikere er bøker vi stadig kan vende tilbake til, og som gjerne gir et helt annet inntrykk alt etter hvor vi befinner oss i livet. Hvis man leser Kristin Lavransdatter i ungdommen, er man kanskje mest opptatt av den intense kjærlighetshistorien, mens man senere i livet kanskje setter mer pris på Kristins åndelige betraktninger.

På hovedbiblioteket vårt har vi en egen hylle med et utvalg bøker vi mener hører til blant klassikerne, både av norske og internasjonale forfattere – fra Collett til Camus, fra Hemingway til Hamsun og fra Vesaas til Verne. Her finner du en liste over hva som står på «klassiker»-hylla.

Bli også med på Klassikerklubben, en åpen lesesirkel hvor man leser fire klassikere i semesteret. I april leser vi Hamlet og i mai leser vi Middlemarch av George Eliot. Lesesirkelen har innledning av en forfatter som har et spesielt forhold til den valgte klassikeren.

 


 

Mai: Les «virkelighetslitteratur»

Knausgård har gjort det. Seierstad har gjort det. Hamsun har gjort det. Vigdis Hjorth har gjort det, og søsteren hennes også.

Hva da?

De, og mange, mange andre med dem, har alle tatt med hendelser fra eget liv inn i romanene sine. «Skriv om det du kjenner», sier det eviggrønne tipset til nye forfattere. Men noen forfattere tar tipset litt lenger, og skriver rett og slett om seg selv.

Vår utfordring til deg er derfor å lese ei bok som på en eller annen måte er basert på forfatterens eget liv.

Du kan lese om bokhandlere fra Kabul, vandre Paa gjengrodde stier, flykte fra fangenskap med Papillon, eller spise madeleinekaker med Proust, eller dykke ned i en av de tusentalls andre historiene som er mer eller mindre basert på forfatterens egen erfaring.

Lykke til, og fortell oss hva du valgte å lese om!

 


 

Juni: Les ei bok fra Kunsthallens samling

Her på hovedbiblioteket har vi flyttet mange av kunstbøkene våre opp i fjerde etasje, så de skal kunne stå nærmest mulig kunstverkene i Kunsthallen. Men her finner du også en del andre bøker, både dikt, romaner, novellesamlinger og tegneserier, alle med en tilknytning til kunstens verden.

Siden ikke alle har anledning til å komme seg til hovedbiblioteket, vil vi naturligvis godta det hvis du velger ei hvilken som helst bok som er kunstrelatert, enten det handler om en kunstner, et kunstverk, eller rett og slett behandler den rollen kunsten spiller i våre liv.

 


 

Juli: Les ei bok fra Kristiansand, Songdalen eller Søgne

Nå er det bare et halvt år igjen til Kristiansand, Songdalen og Søgne slås sammen til en kommune! Månedens leseutfordring for juli blir derfor å lese ei bok fra en av disse kommunene, fortrinnsvis den kommunen du selv ikke tilhører.

Du kan velge ei bok skrevet av en forfatter fra en av kommunene, eller ei bok hvor handlinga foregår der.
Som vanlig, husk å legge ut på Instagram eller Facebook hva du valgte, og tagg med #lesmeg2019 for å være med i trekninga om gavekort.

Lykke til, og god sommer!

 


 

August: Les ei bok som handler om et urfolk

2019 er FNs urfolksår, og 9. august er den internasjonale verdensdagen for urfolk. Derfor utfordrer vi deg til å lese ei bok som på en eller annen måte handler om et urfolk.

Hvis du er usikker på hva du skal velge, har vi laget en utstilling i hovedbibliotekets andre etasje. Her kommer i tillegg noen utvalgte titler, hvis du har lyst til å lete mer hjemmefra:

Nils-Aslak Valkeapää: Solen, min far
Diktsamling som i 1991 vant Nordisk råds litteraturpris, som første (og eneste) samiske verk.

Kim Leine: Profetene i Evighetsfjorden
Prisbelønt roman om den danske koloniseringa av Grønland på 1700-tallet.

Kate Grenville: Den hemmelige elven
Historisk roman om møtet mellom europeiske nybyggere og aboriginere i Australia.

Louise Erdrich: Spor
«Siviliseringen» av den amerikanske villmarka, sett fra en ung Chippewa-indianers synsvinkel.

Chinua Achebe: Mønsteret rakner
Verdensberømt roman om et afrikansk stammesamfunns møte med engelske misjonærer.

Anders C. Krogh: Med jaguarens kraft: en reise i det ukjente Amazonas
En ung nordmanns reise inn til utilgjengelige stammesamfunn i Amasonasjungelen.

Gianni Giansanti: Vanishing Africa
Fargesprakende fotodokumentar om afrikanske urfolk og stammer som er i ferd med å forsvinne.

 


 

September: Les ei bok som er, eller har vært, forbudt

Det skrevne ord har stor kraft, og opp gjennom historien har mange ønsket å sensurere uønskede ytringer, og å straffe forfatterne bak dem.

Også her i Norge, hvor vi i dag ellers nyter stor ytringsfrihet, har vi en historie med sensur. Christian Krohg og Hans Jæger ble begge fengslet for bøkene sine på 1880-tallet, og det er ikke lenger enn et halvt århundre tilbake at Agnar Mykle og Jens Bjørneboe også ble straffedømt for «usedelige» bøker.

Rundt om i verden har sensur vært utbredt, og er dessverre fortsatt alt for vanlig i mange land. Salman Rushdie blir fortsatt jevnlig drapstruet på grunn av sin over 30 år gamle bok, Sataniske vers. Apartheid-styret i Sør-Afrika sensurerte og brente bøker som ikke støttet raseskillet, og veldig mange verker havnet på nazistenes bokbål. Vredens druer av John Steinbeck ble forbudt i Sovjetunionen fordi den viste at selv de fattigste i USA hadde råd til egen bil. Hverken Yan Lianke eller nobelprisvinner Gao Xingjian får utgitt bøkene sine i hjemlandet Kina, fordi de er kritiske til regimet.

Utfordringa for #lesmeg2019 nå i september er derfor å lese ei bok som er, eller har vært, forbudt på et eller annet tidspunkt. Det er dessverre mye å velge mellom.

Hvis du er usikker på hva du skal velge, har vi laget en utstilling i hovedbibliotekets andre etasje, og det ligger en anbefalingsliste i Bibliofil-appen.

 


 

Oktober: Les ei bok av, eller om, Jens Bjørneboe

Det er Jens Bjørneboes fødselsdag 9. oktober, og i år ville han ha fylt 99 år!

Jens Bjørneboe hadde et ustoppelig samfunnsengasjement, og hans romaner, skuespill og dikt etterlater oss klokere etter å ha lest dem.

Vår utfordring til deg er derfor å lese ei bok av, eller om, Jens Bjørneboe i oktober.

Som vanlig har vi en utstilling i hovedbibliotekets 2. etasje med et utvalg bøker du kan velge mellom.

 

Translate »