Sameblod.
Sverige, 2017.
Regi: Amanda Kernell.
I hovedrollen: Lene Cecilia Sparrok.

Den aldrende Elle-Marja kommer til Norrland for å delta i sin søsters begravelse. Hun holder seg for seg selv, hilser ikke på sine samiske slektninger, og drar før begravelsen er over. Hun har ikke vært i Norrland siden hun var ung. Slik begynner fortellingen om Elle-Marja, og det er en sterk historie, som jeg har båret med meg etter å ha sett denne filmen.

Norrland, 1930-tallet. Unge Elle-Marja bor sammen med mor, søsken og besteforeldre. De er reindriftssamer. Hun og søsteren sendes på kostskole for samiske barn, og der blir de tvunget til å snakke svensk. De blir mobbet av lokalbefolkningen, kalles «skitne lapper».

Elle-Marja er flink på skolen, hun ser opp til sin lærer, og forventer støtte for sine ønsker om å bli lærer selv. Stor er skuffelsen når læreren sier at det er fullstendig urealistisk, som same er hun ikke kvalifisert til videreutdanning.
Skolen får «fint besøk» fra Uppsala og elevene stiller forventningsfullt opp. De blir utsatt for ydmykende rasebiologiske undersøkelser. Elle-Marja blir fotografert og undersøkt naken, mens de lokale guttene står utenfor vinduet og smugtitter og flirer.
Hun klarer å lure seg ut på dans, treffer en ung student fra Uppsala, og de forelsker seg. Når hun drar og oppsøker ham i Uppsala, er hun ikke velkommen. Vennene hans ser på henne som et eksotisk studieobjekt, og vil absolutt underholdes med en joik.

Elle-Marja orker ikke mer. Hennes løsning blir å brenne samedrakten, bryte totalt med sin samiske identitet, reise sørover , bli svensk, og aldri se seg tilbake.

Se denne, og bli litt klokere.

Anbefalt av Karin Lien

Trykk her for å holde av filmen

Translate »