Lokalhistorie

«Lokalhistorie er historieskriving på lokalt nivå, særlig bygde- og byhistorie. I de fleste av Norges kommuner foreligger bygdebøker eller arbeid med disse. I bygdebøkene har gårds- og ættehistorien oftest bredest plass.» (Store norske leksikon, 2020).

Interessen for lokalhistorie er stor, og vi har nedenfor samlet en del lenker som kan være av interesse. Du vil også finne mange nyttige lenker på Lokalhistorie.no og Lokalhistoriewiki.no. Begge nettstedene er drevet av Norsk lokalhistorisk institutt.

Spørsmål kan rettes til Sissel Hamre
sissel.hamre@kristiansand.kommune.no
telefon 38 12 49 27

Nedre torv med det gamle biblioteket. Foto: Dagfinn Pettersen / Agderbilder

Bibliotekets lokalsamling

Kristiansand folkebibliotek har en bred samling av eldre og nyere litteratur om Sørlandet, med hovedvekt på Vest-Agder.
Samlingen vår omfatter alt fra bøker om industri og næring, slekts- og bygdebøker til kokebøker, og dette har vi samlet i andre etasje på hovedbiblioteket.
Hovedbiblioteket har også et arkiv med lokale aviser, både i innbundet form og på mikrofilm. Begge deler er til bruk i våre lokaler. Les mer om mikrofilmapparatet her.
I tillegg har vi også filmer, tidsskrifter og en foto- og postkortsamling.
En del lokalhistoriske bygdebøker er nå også tilgjengelig i fulltekst. Her er en oversikt over digitaliserte bøker fra henholdsvis Vest-Agder og Aust-Agder

Historielag på Sørlandet
Det finnes historielag i nesten hver kommune i Norge. Paraplyorganisasjonen til disse er Landslaget for lokalhistorie  (LLH). Agder historielag er igjen en regional paraplyorganisasjon som dekker både Aust- og Vest-Agder. Her er en oversikt over de forskjellige lokallagene på Sørlandet. Noen av dem har egne hjemmesider, og dem kommer du til ved å klikke på navnet til historielaget.
 
 

 Historielag i Vest-Agder

Historielag i Aust-Agder

Historiske bilder

Digitalisering av fotografier gjør at flere får tilgang til historiske bilder. Her er et utvalg norske bildebaser:

Det finnes også en Facebook-side som heter «Kristiansand i gamle dager» hvor en kan se og kommentere historiske bilder.

Slektsforskning

Mange er interessert i slektsforskning, men det kan være vanskelig å vite hvor en skal begynne. Vi har en del bøker som kan være til hjelp, og her er et utvalg:

På sporet av familien og Slektsgransking av Liv Marit Haakenstad, Våre røtter av Nils Johan Stoa og På sporet av deg selv av Tore Strømøy.

Her kan du se flere bøker om slektsforskning som biblioteket har.

Andre nettsteder som kan være nyttige:

Arkivverket
DIS Norge
Norsk slektshistorisk forening
Registreringssentral for historiske data
Slekt.no
Slekt og data

Bibliotekets historie

Kristiansand folkebiblioteks utvikling

Det gamle folkebiblioteket var bygget i 1909 og ble revet i 1978. Foto: Agderbilder

Veien fram til et offentlig bibliotek har vært lang, og i de tidlige år en stadig kamp mot trangsynthet og fordommer. Forløperen for biblioteket var såkalte leseselskaper, ”Selskaber til Oplysnings og gode Sæders Udbredelse”. Disse ble opprettet i 1798 av biskop Peder Hansen, som var biskop i Kristiansand i fem år. Målet var å øke leselysten og tilfredsstille lesetrangen hos menigmann. Kristiansand manglet på den tid helt både litterære og vitenskapelige institusjoner, og hadde selvfølgelig da ikke noe offentlig bibliotek. Byens innbyggere måtte i årevis nøye seg med primitive leiebibliotek.

Den første spire til et offentlig bibliotek kom våren 1828. Da var der et opprop i byens avis om å danne en forening som hadde som mål å grunnlegge ”En Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia”.

Reaksjonen kom i avisens neste nummer: før en slik forening ble stiftet burde en ordne fattigstellet!

Men foreningen kom i stand og i avisen framover kunne en lese om ”bidrag og gaver til det offentlige Bibliothek og Museum i Christianssand”. Foreningen svant med tiden hen i stillhet, men fikk allikevel gjennomført offentlig utlån av Latinskolens store bibliotek før den døde ut. Det var bare det at folk hadde en tendens til å beholde bøkene på ubestemt tid, og så døde utlånet ut etter hvert. Folk måtte igjen nøye seg med sin egen og sine venners boksamling!

Tanken om opprettelse av et bibliotek i Kristiansand kom endelig i 1890. Dette for å feire byens 250 års jubileum året etter. Biblioteket skulle være kommunens jubileumsgave til byens borgere. Norges banks bygning på hjørnet av Kongensgt. og Holbergsgt. ble kjøpt for 9000 kr i februar 1892, bygningen skulle settes i stand og innredes til bibliotek. Men akkurat da avisene med annonse om anbud på byggingen ble sendt ut sommeren 1892, brøt den store bybrannen ut og satte en stopper for dette.

Ikke før i 1909, den 27. september om kvelden, fant den høytidelige åpning av Kristiansand folkebibliotek sted. Førsteetasjen i Samlagets gård i Tollbodgaten 21 var blitt leid for kr. 300 pr. år, og Fædrelandsvennen skrev dagen etter: ”Fra klokken 12 i dag er biblioteket åpent for publikum. I lesesalen hvor der ved to langborde er sitteplass for 16 personer vil man finne et både hyggelig og bekvemt sted for enhver som skal søke en eller annen opplysning. Man tør nære håp at der ved Folkebibliotek er tilført vår by en kulturfaktor som byen vil få varig gavn og glede av.”

På den første dagen var der ifølge Christiansands Tidende 151 besøkende, og det ble utstedt 108 lånekort. Dagen etter var besøket 177, og det ble utstedt 102 lånekort. Høsten 1909 besto samlingen av 8013 bind, og var assurert for 24.000 kroner. Lokalene i Tollbodgaten 21 besto av et utlånsrom og en liten lesesal til 16 personer. Barn under 15 år hadde ikke adgang og biblioteket hadde heller ingen barnelitteratur. Men de kunne ikke holde barna borte og det ble anskaffet en del barnelitteratur som ble oppstilt i en egen hylle hvor barn hadde adgang til å låne bøker en time om dagen. Senere ble det slik pågang at man ga barn adgang til lesesalen fra kl. 16-18.

Boksamlingen vokste med årene, utlånet steg og utviklingen gikk mot et eget bibliotekbygg, Det viktige var å finne en tomt som skulle ligge så sentralt «at folk så og si kunne dette inn i det». I juli 1914 ga bystyret samtykke til at det kunne bygges en to etasjes bygning i Kirkehaven, rett ved Domkirken etter tegninger av arkitekt Frölich. Og i 1915 kunne Kristiansand folkebibliotek flytte inn i sin egen bygning med Agder Naturmuseum som leieboere i 2. etasje. I 1938 ble biblioteket sentralbibliotek for begge Agderfylkene, og i januar 1939 ble landets første bokbil satt i gang.

Så kom krigen. Tyskerne beslagla 1500 bind som ble oppbevart på biblioteksloftet sammen med beslaglagte radioapparater. De fleste ansatte ble arrestert 27. januar 1944. Unntatt to kom alle ut etter 2-3 uker. I 1946 kom bokbilen i gang igjen.

Men bibliotekets aktiviteter og virkefelt økte stadig i årene som fulgte, i takt med en voksende  befolkning, og plassmangel ble et stadig større problem. Planene om et nytt bibliotek ble mer og mer reelle. Den store diskusjonen på 70-tallet var de to alternativene: finne en ny tomt, eller rive den gamle bygningen og bygge et nytt bibliotek på samme tomt. Følelsesnivået var høyt, kunstneren Else Marie Jakobsen, kledte seg i sekk og aske og demonstrerte utenfor det gamle bygget i protest mot rivingen av det nydelige gamle bygget. Men forgjeves.

Det endte med riving. Arkitekt Bjørn Hovstad fra arkitektfirmaet 4B vant arkitektkonkurransen av 59 innkomne forslag, og etter 12 måneders byggetid, sto det nåværende biblioteket klart til innflytting 24. september 1979. Med Kunstforeningens lokaler i 4. etasje, og med to magasiner under gateoverflaten. Bygget strekker seg i lengde over et helt kvartal, det er romslig og luftig å jobbe i.

I dag
I dag strømmer rundt 700.000 mennesker i løpet av et år gjennom dørene til biblioteket som er en av de siste møteplasser for mennesker av all slags tro, av alle generasjoner og nasjonaliteter. I hjertet av byen detter de inn, for å få hjelp og informasjon, finne litteratur, bruke internettmaskinene, kopiere, lese aviser og tidsskrifter, bruke lesesal og grupperom, eller rett og slett bare for å møtes. Biblioteket har nylig fått et kinotek hvor man kan sette seg ned og se norske filmer, og et lese- og skriveverksted med utstyr som skal være til hjelp for blinde, svaksynte og mennesker med skrive- og lesevansker. Vi er 42 ansatte på biblioteket, vår service er gratis, vårt mål og kjernevirksomhet er veiledning, kultur- og informasjonsformidling.

Skrevet av Tove Houck Christensen

Translate »