Cathrine Knudsen er fra Drammen, født 1970 og debuterte som forfatter i 2005. Hun har i stigende grad fått gode kritikk. Omslagene er imidlertid kjedelige så jeg er ikke sikker på om hun har blitt kjøpt eller lånt så mye. ”Den siste hjelperen” er hennes sjette bok. Den ble utgitt i fjor vår på Pelikanen forlag hvis redaktør er Karl Ove Knausgård. Den er en alvorlig roman som tar opp flere temaer i vårt samfunn. Det dreier seg om utviklingstendenser som er mer kontroversielle enn de ser ut som. Et stykke ute i fortellingen understrekes det hvor fort og lett folk venner seg til nye tankeganger. Handlingen foregår i en norsk kommune i nær framtid. Fortellingen er dystopisk, og elementene finnes mer eller mindre allerede i dag.

Hovedperson er en kvinne på trettiåtte år som er bokas forteller. Hun beskriver samfunnet familien lever i tørt og for en stor del ironisk da det ikke fortjener bedre. Hva hun heter får vi ikke vite, men jeg kaller henne F. Hennes tankeliv er sentralt, og det er preget av vemod og desillusjonerthet. Hun har studert litt, blant annet filosofi, men er blitt bondekone. På gården hun og mannen Mikhail driver er hovedgeskjeften geiter. Hun tar seg av de vanlige, mens han, biolog av utdannelse, konsentrerer seg om de som det melkes silke av. Dette etter en hemmelig avtale med Biosteel og det amerikanske forsvaret. Det går inn på F det være seg geiter som dør som stuter på nabogården som har gjort sitt på jorden og skal kjøres til slaktehuset.

Mikhail blir syk og dør. F må sammen med Gjertrud og Bruno, som kanskje er sju og fem år, flytte fra gården. De bosetter seg i et lite hus i et nytt, kjedelig byggefelt. Hun får jobb på institusjonen Viljen og har vakter på flere døgn av gangen. Det er ikke lov å la barna være alene så lenge, men en bror av henne ser litt innom. Dessuten kommuniserer hun til dem via en robotaktig datamaskin. Arbeidsplassen hennes er en landsby for demente. Den er delt i sju livsstilsavdelinger. De ansatte later som de også bor der, og det gjelder å gjøre tilværelsen så lik mulig som før for de reelle beboerne.

Når F begynner fortellingen ligger hun på et sykehus i England. Hun skal få overført en av nyrene sine til Glenn som går til dialysebehandling. De har fått kontakt på en Facebook-side for altruistisk organdonasjon. Her dreier det seg imidlertid om kommersiell som ennå(?) ikke er lovlig. F anser seg over den mest attraktive alder og ønsker å få råd til mer fri og interessante opplevelser sammen med barna. Glenn er rik og vil betale to årslønner kroner for nyren.

Ellers i boka beskrives blant annet fotball og granulat, Sommerland med så vel forfalte som populære deler og bursdagsfeiring i svømmehallen.

I Viljen arbeider også Gina som mener godhet og veldedighet bør ha en klar retning. Hun ser seg ut F og verver henne til Engelen. Den er et internasjonalt, hemmelig nettverk som jobber med livsforvaltning. Det er nærmere bestemt såkalt avgang i en suite i Sveits. Medlemmer blir med uhelbredelig syke på deres siste reise.

”Den siste hjelperen” er en aktuell, tankevekkende bok for de som er opptatt av samfunnsutviklingen.

 

Egil Knudsen, Vågsbygd bibliotek

 

Boka låner du her

 

 

Translate »