Kafka er et navn som dukker opp over alt; bare det siste året har jeg sett en dresskledd pappa inne på leketøysbutikken som bar et eksemplar av tegneserieboka Kafka for begynnere under armen; jeg har lest en fiktiv Kafka-biografi i Nicole Krauss’ siste roman Forest dark og i 2016 sto det en artikkel om Kafkas forhold til Felice Bauer i The Guardian i forbindelse med temaet nett-dating. Kafka går aldri av moten. Kafka leses alltid, refereres alltid til og dukker opp i ymse sammenhenger. Hvorfor?

Franz Kafka levde i det moderne Europas brytningstid. Han døde i 1924, midt mellom de to verdenskrigene, i en tid da de europeiske intellektuelle, kunstnerne og forfatterne kjente på en angst og en fremmedgjøring i kulturen og skapte nye måter å uttrykke seg på, før andre verdenskrig brøt ut og alle nye kunstneriske uttrykksmåter ble forbudt.

Kafka var jøde. Han ble født i Praha i 1883, i det som da var Østerrike-Ungarn; han var tsjekkisk, men tyskspråklig. Hans to brødre døde som spedbarn, men han fikk tre yngre søstre. Han vokste opp i et strengt hjem med en streng far som drev en forretning i Praha. Franz tok utdannelse som jurist og jobbet i forsikringsbransjen, men ville helst skrive. Dagene hans var pinefulle lange på jobb, med påfølgende skriveøkter hjemme. Han levde gjennom skrivingen; han hadde også flere av sine mest intense forhold til kvinner gjennom brevskriving. De to forlovelsene til Felice Bauer, som influerte livet og litteraturen hans sterkt, varte i fem år og foregikk stort sett gjennom brevveksling. De møttes i virkeligheten bare noen få ganger, kanskje fordi Kafka foretrakk det bildet som ble skapt av Felice gjennom brevene og ikke egentlig likte den virkelige kvinnen med sitt virkelige nærvær.

Den kvinnen Kafka hadde kanskje det næreste forholdet til gjennom sitt liv, var den yngste søstera Ottla. Hun var en bestemt ung kvinne som ønsket å ta en jordbruksutdannelse, mens den strenge faren deres ville at hun skulle bli værende i Praha og jobbe i familiens butikk. Franz støttet Ottla, slik hun hadde støttet ham i skrivingen, og hun reiste til slutt fra Praha, tok sin jordbruksutdannelse og giftet seg med en ikke-jødisk mann og bodde på gård. I en sykdomsperiode reiste Franz til Ottla og ble værende hos henne i flere måneder og de to søsknene kom nærmere hverandre enn noensinne. Franz skrev at i tillegg til sitt eget barn, måtte Ottla også ta hånd om ham.

Kafka døde i 1924 av tuberkulose. Alle tre søstrene hans døde i nazistenes gasskamre. Således var det ingen i Kafka-familien, utenom søstrenes etterkommere, som fikk oppleve Franz Kafkas betydning som forfatter. Kafka selv publiserte kun et fåtall noveller mens han levde. De verkene han er mest kjent for i dag, ble publisert av hans venn, forleggeren Max Brod, som ikke destruerte Kafkas manuskripter som avtalt etter dennes død. En rekke av Kafkas papirer ble værende i Brods varetekt; etter Brods død i Tel Aviv i 1968, overtok hans elskerinne, Esther Hoffe, Kafkas papirer og etter hennes død, hennes døtre. Så sent som i februar 2017 avgjorde en israelsk domstol at papirene etter Kafka ikke skulle være i den 82 år gamle Eva Hoffes private eie, men overlates til Israels nasjonalbibliotek. Etter denne avgjørelsen gikk Eva Hoffe til sin frisør og fikk klippet av alt håret på hodet som et tegn på sorg. Historien om Franz Kafkas forfatterskap har fortsatt helt inn i vår tid.

Forvandlingen ble skrevet i 1912 og publisert i 1915, og er en av få fortellinger Kafka publiserte mens han var i live og som han etter publiseringen uttrykte stor misnøye med. Den er imidlertid typisk i den forstand at den tematiserer de sidene ved mennesket som Kafka skulle bli kjent for å tematisere i Prosessen, Slottet og andre fortellinger; eksistensiell tomhet, angst, individet og samfunnet, ensomhet.

Åpningssetninga i Forvandlingen, som åpningssetninga i Prosessen, er viden kjent: «Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp». Denne forvandlingen er ikke en metafor i fortellinga; Gregor Samsa har virkelig blitt forvandlet til en tordivel. Han må holde seg skjult for de andre i familien; de orker ikke å se et digert, ekkelt kryp i sin egen leilighet. Den eneste som viser ømhet og forståelse, er Gregors lillesøster.

Gregor må endre spisevaner, sovevaner og bevegelsesmønsteret hans i rommet endrer seg. Selv om Gregor hører og forstår alt menneskene sier, kan menneskene ikke lenger forstå ham. Både kroppen hans og tilstedeværelsen hans frembringer ikke noe annet enn fortvilelse, men også vemmelse hos familiemedlemmene. Den eneste som har et pragmatisk forhold til ham, er en hushjelp som ser på ham som et kryp som bør fjernes.

Og til slutt forsvinner også Gregor Samsa; først forvandling, deretter forsvinning. Livet uten ham er enklere for familien. De har blitt kvitt en byrde, og Gregor Samsa har blitt kvitt byrden av å være seg selv.

Mirjam Kristensen, forfatter

 

Forvandlingen

Translate »