Våren 2018 hadde vi klassikerklubb på hovedbiblioteket, ledet av Mirjam Kristensen. Her er hennes introduksjon til Babettes gjestebud av Karen Blixen, som var første bok ut.

Mitt forhold til Karen Blixen (1885-1962) begynte nok, som mange andres i min generasjon, med filmen Out of Africa (1985) med Meryl Streep og Robert Redford i hovedrollene. Som vi alle vet, fremstilles jo virkelige historier og mennesker med en dusere palett på film, og da jeg endelig fikk se et bilde av den virkelige Karen, fremsto historien om henne fra filmen egentlig mer tragisk enn den hadde gjort da det var Meryls ansikt som sto for meg.

Karen Blixen er en av de forfatterne hvis liv på mange måter overgår fiksjonen hun skrev. Fortellingene hennes er en del av livshistorien hennes og livshistorien hennes er i seg selv minst like spennende og minst like tragisk som fortellingene. Livet hennes var preget av motsetningsfylte forhold, knuste drømmer og en jernsterk vilje til å lykkes med hva hun enn foretok seg. Hun levde i en tid da verden lå åpen for europeernes føtter, uten å være globalisert. Hun levde under og etter de to store verdenskrigene. Hun tilhørte på mange måter den tapte generasjon med Ernest Hemingway og surrealistene, men samtidig også en eldgammel tradisjon av muntlige fortellinger og for dette ble hun en malplassert skikkelse i samtidslitteraturen, en figur utenfor tiden.

Da Hemingway fikk Nobels litteraturpris i 1954, sendte han et slags unnskyldende brev til Blixen hvor han skrev at hun like godt kunne ha fått den gjeve prisen. Hun svarte med å takke for hans vennlige ord og at de betydde like mye for henne som selve prisen, selv om de såklart ikke innebar det samme jordiske gull. Hemingway var en god venn av Karens eksmann, Bror Blixen, under Afrika-tiden, og mer eller mindre verifiserbare rykter sier at Hemingway egentlig ikke likte Karen fordi han mente hun hadde sveket hans venn, Bror, «Blickie». For alle som har satt seg inn i livshistorien til Karen Blixen, blir dette et bilde på datidens mannsdominerte verdensbilde, et verdensbilde Karen selv overhodet ikke passet inn i.

Karen Blixen endte sitt liv med en diett stort sett bestående av champagne og østers, og hun ble begravet på sin egen eiendom på Rungstedlund på Sjællands østkyst i Danmark. Selv om hun skrev en rekke fortellinger som hun ble kjent for, særlig i USA, der hun skrev under pseudonymet Isak Dinesen, er det særlig erindringsboka om årene i Kenya, Den afrikanske farm (1937), som har gjort henne kjent. Med åpningsordene «Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong», skapte hun et enestående stykke nordisk erindringslitteratur.

Langnovella Babettes gjestebud ble første gang publisert i 1950 i Ladies Home Journal. Den har siden blitt publisert i samlinger av Blixens fortellinger, men også som egen utgivelse. Babettes gjestebud er en langnovelle i flere underkapitler som tar for seg livene til to søstre, Martine og Philippa, i Berlevåg i Nord-Norge og deres franske hushjelp, Babette. De to ugifte søstrene tilhører en streng menighet som deres avdøde far var prest for. De siste årene, når novella tar til, har menigheten stagnert og medlemmene har blitt gamle og skrøpelige og liksom mistet gnisten, noe som Martine og Philippa fortviler over. Men den franske hushjelpen Babette gjør søstrenes tilværelse lettere da hun tar over husholdningen.

Da søstrene skal holde en stor minnemiddag for å minnes den gamle prosten, sin far, vinner Babette tilfeldigvis i et stort, fransk lotteri og får tilstendt en større gevinst som hun lager en storslagen middag av med den fineste, franske cuisine. De gamle medlemmene i menigheten i Berlevåg aner ikke hva de får servert, men blir lykkelige av å spise maten og drikke vinen. Den eneste i selskapet som vet hva han inntar, er en gammel beiler av en av søstrene, som har spist denne maten på den fineste restauranten i Paris før i sitt liv. Gjennom ham får søstrene vite at Babette en gang har vært den mest berømte kokken i Paris, og at hun er en mat-kunstner av fineste sort. Dette gir dem en ny respekt for den franske hushjelpen.

Blixen skildrer et lite, fiskevær med en streng gudstro. Alt som kommer utenfra, er truende og farlig. Allikevel siver det store samfunnet der ute inn gjennom søstrenes friere og tilfeldige besøkende. Det synes å virke som om ingen kan være fullstendig vernet mot verden. Blixen legger ikke vekt på personskildringer, men skildrer snarere to livsverdener som kræsjer, slik det også gjorde i Karen Blixens eget liv så mange ganger. Livet hennes var fullt av motsetninger; faren og moren representerte to veldig ulike verdener, hun selv og Bror Blixen hadde fullstendig forskjellige oppfatninger av ekteskapet. Danmark og Kenya var fullstendig forskjellige verdener, og Karen møtte tragisk død to ganger i sitt liv gjennom farens selvmord og kjæresten, Denys Finch-Hattons, tragiske flyulykke.

I Babettes gjestebud viser Blixen hvordan et livsløp kan romme mange mulige veier, flere muligheter. Valg tas, skjebnen rår, men en skal alltid være åpen for livet, synes hun å si, for det kan skje de mest uventede ting på de mest uventede steder. Alle mennesker kan overraske deg og overnaturlige, fantastiske ting kan skje.

 

Mirjam Kristensen, Klassikerklubben februar 2018.

Karen Blixen


Foto: Det Kongelige Bibliotek, Danmark

Translate »