Forfatteren er født i 1974 og bosatt i Napoli. Han har skrevet tre romaner i tillegg til denne. Dette er den eneste som er oversatt til norsk. Jeg håper det kommer flere, da dette er en forfatter jeg gjerne vil lese mer av! En av de tidligere romanene ville direkte oversatt til norsk hete: «Tristhet sover lett».

Mange har sagt at om du likte boka med tittelen «En mann ved navn Ove» vil du også like denne. Jeg vil legge til at det nok er en fordel å ha levd noen år for å kunne kjenne seg igjen i og ha forståelse for denne eldre mannens funderinger og erfaringer. Språket er levende og her er mye humor og ironi.

Bokas hovedperson er Cesare Annunziata, en enkemann i slutten av syttiårene som bor i en lavblokk i Napoli. Han er kynisk, sier om seg selv at han er en stor egoist. Han har aldri elsket sin kone, har stadig hatt nye elskerinner, har aldri vært en god far, osv. Han snakker med sine to barn, men ikke så ofte. Sitt eneste barnebarn Federico har han gleden av å være sammen med av og til.

Men når vi blir kjent med Cesare skjønner vi at han ikke er helt som han sier. Mannen bryr seg jo om sine omgivelser: den unge kvinnen over gangen som tydelig blir mishandlet av sin mann, den eldre damen som fyller leiligheten med katter hun plukker opp på gata, og ikke minst om hans gamle venn Marino i etasjen under.  En av kattene lurer seg stadig inn til ham. Istedenfor å jage den gir han den mat og kaller den Beelsebul.

Cesare er svært opptatt av at folk han omgås skal være lykkelige.

Anbefalt av Else Marie Nesse

Klikk her hvis du vil låne boken

 

 

Translate »