Da jeg for litt siden ryddet nede i bibliotekets magasin, kom jeg over en bok som fanget min interesse. Det viste seg at dette var en moderne, om enn noe mindre kjent, engelsk klassiker. Oversatt til norsk for et halvt århundre siden, men ikke lenger i salg. Personlig synes jeg boka er noe av en «gjenoppdaget skatt» og den later til å bli årets leseopplevelse for meg.

Dusty Answer («Svevende svar») er fortellingen om Judiths oppvekst: fra ensom barndom til søkende kjærlighetsliv til begynnende selvstendighet. Det som begynner som en nærmest drømmeaktig fortelling med prosa næret av Judiths opplevelser i hagen og hennes granskende studier av nabobarna, glir etter hvert over i en mer intens og desperat strøm av tanker. Romanen gir meg tidvis sterke assosiasjoner til Madame Bovary og Anna Karenina, men selv når Judith desperasjon er på sitt største, er blikket for det som er vakkert i naturen sjelden langt unna. I kombinasjon med Judiths indre monolog, blir dette en bok som også kan minne om Mrs Dalloway av Virginia Woolf. Forfatteren var da også del av det samme miljøet som Woolf.

Lehmann har dessuten et utrolig godt blikk for psykologi, og skildringen av de unge karakterenes streben og søken føles så sann, så sann. Dette er noe langt mer enn «bare» en jentes romantiske melodramaer, dette er menneskeliv, menneskelige følelser, og et menneskes kronglete sti nærmere seg selv og ikke minst erkjennelse.

Anbefalt av Camilla Gulbrandsen

 

 

 

Translate »