«Du vet at du vil», noveller
Kristen Roupenian
Norsk utgave: Gyldendal, 2019
Oversatt av Hilde Lyng

Hun er foreløpig ikke noe stort navn her i Norge, men Kristen Roupenian ble internasjonalt kjent nesten over natta da novella hennes «Cat Person» ble publisert i The New Yorker i desember 2017. Hovedpersonen, en ung collegestudent, blir kjent med en 34 år gammel mann, og novella følger deres interaksjoner fra de møtes tilfeldig for første gang, til og med deres første (og eneste) date. Fortellerens dilemma ligger i å forklare for seg selv hvorfor hun ender med å gå til sengs med denne mannen, når hun ikke føler seg spesielt tiltrukket av ham – han vekker snarere hennes medlidenhet, og egentlig også en viss avsky. Beskrivelsene av hans klossete forsøk på intimitet og hennes veksling mellom begjær og vemmelse, er detaljer som setter seg som en klump i magen, og oppmerksomheten novella skapte, føles berettiget.

I denne samlinga har novella tittelen «Kattemenneske». Da den først ble utgitt, dominerte #metoo-sakene førstesidene, og mange kommenterte at hun tok tidsånden ganske på kornet. Men der hvor nyhetssakene om #metoo ofte kunne virke veldig svart/hvitt, og det fremsto som veldig klart hvem som var overgriper og hvem som var offer, lever Roupenians karakterer i gråsonene, hvor grensene mellom lyst, tvil og motvilje ofte er mer ullen. Karakterene reflekterer også selv mye rundt situasjonene de mer eller mindre frivillig setter seg selv i. Selv om akkurat denne novella er fiktiv, føles den som om det like gjerne kunne vært en dokumentarisk artikkel.

I tillegg til «Kattemenneske» er det i denne samlinga elleve andre historier med ganske stor spennvidde. Roupenian skriver med stor psykologisk innsikt om mellommenneskelige forhold, og gjerne forhold hvor maktfordelinga er på skeiva. Hun blander gjerne inn skrekkelementer i historiene sine, og der hvor noen fortellinger er strengt troverdige, er andre vilt fantasifulle og nesten som fabler å regne. Novellene hennes kan til tider være ganske ubehagelig lesning, men så skal det kanskje også være ubehagelig å avsløre de mørkere sidene av menneskesinnet, hvor tiltrekning og avsky konkurrerer om kontrollen over sansene.

Kristen Roupenian skriver originale, fantasifulle, skremmende og underholdende noveller, tidvis med thrillersjangerens driv. Da jeg leste denne boka var planen å begynne med en novelle eller to, for å få et inntrykk av stilen – det endte med at jeg leste meg gjennom hele greia i ett jafs.

Dette er en av de mer oppsiktsvekkende leseopplevelsene så langt i 2019, og fortjener et større publikum.

Ønsker du å låne boken kan du klikke her.

Tore Aune Fjellstad

Translate »